Møte i Kommunestyret den 27.04.2023

Vedtak

Innkalling og sakliste vert godkjende med følgjande endringar:

• Sak 041/23 - Svar på interpellasjon frå MDG vert handsama før sak 036/23
• Tilleggssak frå AP om innspel til jordbruksforhandlingane frå Fjaler kommune vert teke inn på saklista og vert handsama før sak 040/23

Behandling

Ordføraren fremja følgjande endringsframlegg til saklista:

• Sak 041/23 - Svar på interpellasjon frå MDG vert handsama før sak 036/23
• Tilleggssak frå AP om innspel til jordbruksforhandlingane frå Fjaler kommune vert teke inn på saklista og vert handsama før sak 040/23

Røysting: samrøystes

Vedtak

Protokollen frå siste møte vert godkjend.

Behandling

Røysting: samrøystes

Vedtak

Referatsakene vert godkjende.

Behandling

Mark Taylor (MDG) viste til innsendt spørsmål pr. e-post om årsrapporten for folkehelseavdelinga 2022.

Kommunedirektøren svara.

Røysting: Samrøystes

Vedtak

1.Fjaler kommune løyver inntil kr 1 800 000,- eks. mva i tilleggsløyving for å gjennomføre prosjektet reparasjon av Storneset hengebru.

2. Tiltaket blir finansiert innafor vedteke investeringsprogram ved at ramma til prosjektet Gravplass på Øyra blir redusert med kr 1,8 mill i 2023 og flytta til 2024

Behandling

Røysting: samrøystes

Vedtak

Kommunestyret vedtek reglement for folkevalde og politiske parti.

Behandling

Røysting: samrøystes

Vedtak

Det skal settast av tid til at komiteane kan arbeide for å finne ei god organisering og arbeidsordning for komiteane. Retningsliner for kommunestyrekomitear skal utarbeidast.

Ordning med politiske kommunestyrekomitear held fram

Behandling

Leif Jarle Espedal AP fremja eit alternativt fellesframlegg frå AP, SP og SV:

Det skal settast av tid til at komiteane kan arbeide for å finne ei god organisering og arbeidsordning for komiteane. Retningsliner for kommunestyrekomitear skal utarbeidast.

Ordning med politiske kommunestyrekomitear held fram

Røysting: fellesframlegget frå AP, SP og SV vert vedteke med 13 mot 10 røyster (V, H, FRP, MDG).

Vedtak

Kommunedirektøren får fullmakt til å selge leiligheit nr 8 i Dale Senter.

Behandling

Røysting: samrøystes

Vedtak

Fjaler kommune skal ta ansvar for eigen natur og sikre ei forsvarleg og berekraftig forvaltning av naturen.

For å sjå om kommunen sin arealpolitikk er i tråd med naturavtalen sitt mål om å verne og ta vare på minst 30 prosent av hav- og landområde, ber kommunestyret kommunedirektøren, i det vidare arbeidet med ferdigstilling av kommuneplanen sin arealdel, rekne ut og synleggjere prosentdelen av arealet i Fjaler der naturen er verna og tatt vare på i brei forstand, inkludert naturreservat, vern av vassdrag, omsynssoner for bevaring av naturmiljø med langsiktig vern og evt. arealføremål og andre formar for verneområde.

Behandling

Mark Taylor (MDG) fremja alternativt framlegg til vedtak:

Fjaler kommune skal ta ansvar for eigen natur og sikre ei forsvarleg og berekraftig forvaltning av naturen.

For å sjå om kommunen sin arealpolitikk er i tråd med naturavtalen sitt mål om å verne og ta vare på minst 30 prosent av hav- og landområde, ber kommunestyret kommunedirektøren, i det vidare arbeidet med ferdigstilling av kommuneplanen sin arealdel, rekne ut og synleggjere prosentdelen av arealet i Fjaler der naturen er verna og tatt vare på i brei forstand, inkludert naturreservat, vern av vassdrag, omsynssoner for bevaring av naturmiljø med langsiktig vern og evt. arealføremål og andre formar for verneområde.

Røysting: MDG sitt alternative framlegg vert samrøystes vedteke

Vedtak

Kommunestyret stiller seg bak innspelet til jordbruksforhandlingane frå Fjaler kommune:

1. Fjaler Kommune vil understreka viktigheita av auka beredskap, og det å vera mest mogeleg sjølvforsynt med mat som ein har ressursgrunnlag for å produsere. For Vestland betyr det å leggje til rette for ein framleis variert bruksstruktur med grovforbasert husdyrhald, frukt, bær og grønsaker som viktige produksjonar. Sjølvforsyningsgraden bør vere på minst 50 prosent gjennom eit landbruk som er bærekraftig økonomisk, sosialt, og i høve klima og miljø.
   
   
2. For Vestland er mjølkeproduksjon ryggrada i landbruket. Ca 70 prosent av bruka har framleis båsfjøs. Ein vil særleg peike på trongen for å styrkje økonomien i mjølkeproduksjonen og målretta virkemidlane mot mindre og mellomstore bruk. Det er difor svært avgjerande for å nå måla om auka sjølvforsyning og beredskap, at inntektsgapet mellom bonden og andre grupper vert tetta i løpet av få år. Fylkeskommunen vil understreke det å sikra eit omforreint og rett talgrunnlag for forhandlingane. I dyrtida må auka inntekter til bonden i størst mogeleg grad komme i form av auka statleg tilskot.
   
   
3. Det må setjast av ei eiga IBU-ramme knytt til overgangen frå bås- til lausdriftsfjøs (midlar til investering og bedriftsutvikling). For å stimulere ekstra til utbyggingar på små og mellomstore bruk, må maksimalt tilskot hevast til 50% av kostnadsoverslag for desse bruka.
   
   
4. Øvre grense for IBU-tilskot til gjødsellager med tak, må aukast frå 200 000 kr til 400 000 kr.
   
   
5. Ordningane knytt til ferie og fritid må gjerast betre for å sikre velferda til dei som er i næringa og gjere det attraktivt for unge å satse på landbruket. Eitt aktuelt tiltak er å knyte maksimalsatsen for avløysartilskot til grunnbeløpet i folketrygda og slik sikre at satsen blir justert i tråd med kostnadsveksten.
   
   
6. Det må setjast av midlar til forsking og utvikling som kan bidra til å:
   1. redusere importerte innsatsfaktorar som fôr og gjødsel
   2. utvikle teknologi som høver for bratte område og som gjer særskilt frukt- og bærnæringa mindre avhengig av utanlandsk arbeidskraft
   3. utvikle nye tiltak mot skadegjerarar innan frukt og grønt
   4. utvikle teknologi som gjev lågare klimaavtrykk også på små bruk
   5. stimulere lokal foredling og omsetning av landbruksprodukt
      
      
7. Økonomiske verkemiddel er viktig for å nå måla i landbruket sin klimaplan og gjere bøndene i stand til å produsere meir klimasmart, klimatilpassa og i tråd med berekraftsmåla til FN. For Vestlandsbonden er tilskot til drift av areal, slik som beitedrift veldig viktig for mange bruk. Ein bør også sikre økonomien til økologiske bruk.
   
   
8. Tiltak som sikrar balanse i marknaden er viktig innan alle produksjonar. Innan kraftfôrkrevjande produksjonar som egg og svinekjøt, er det naudsynt med verkemiddel som avgrensar nyetableringar.
   
   
9. For å auke verdiskapinga innan lokal mat og drikke, må tilskotsrammene til dei regionale kompetansenettverka for lokalmat aukast frå 14,7 millionar kr i 2022 til 18,0 millionar i 2023.
   
   
10. Innspelet frå Bondelaget – styrking av fleire miljøtiltak: Jordbruket må gjerast i stand til å gå i ein meir miljøvenleg retning ved å styrke verkemiddel knytt til grøfting, styrke ordningar som betrar jordhelsa, styrke ordningar som sikrar biologisk mangfald og styrke tiltak som kan redusere matsvinn.
    
    
11. Auka satsing på grønsakproduksjon: Auk satsing på grønsakproduksjon som eigen produksjon og i kombinasjon som vekstskifte i husdyrproduksjon.
    
    
12. Svært mykje av skogen i Vestland fylke blir hogstmoden i åra fram over, verdiar i hundremillioners klassen står på spel når mykje av den kan bli ståande som ein unytta ressurs, om ikkje kommunale og fylkes kommunale vegar blir oppjusterte til høgare akseltrykk. Vestland fylkeskommune meinar staten må bidra med stimulerings middlar for å fjerne flaskehalsar på dei kommunale og fylkeskommunale vegnetta. Ref TØI si utgreiing av den samfunsøkonomiske nytte av å fjerne flaskehalsene i tømmertransport på kommunale veger for Vestland og Rogaland.
    
    
13. Småskalaprodusentar står får lokal verdiskaping og mangfald og er viktig for å oppretthalde vestlandslandbruket og aktivitet i bygdene. Ein må legge til rette rammevilkår som stimulera til nye etableringar og som sikrar vekst og utvikling for eksisterande småskalaprodusentar.

Samandrag

Vår matsikkerheit er sterkt knytt opp til og avhengig av matproduksjon i andre land. Både klimaendringane og situasjonen elles i verda mellom anna med krig i Europa, påverkar den globale matsikkerheita. Norsk landbruk og norsk matproduksjon vert endå viktigare både i eit beredskapsperspektiv og for å lukkast med ei berekraftig utvikling. Framover må me ta større ansvar for vår eiga matsikkerheit gjennom å nytte og utvikle dei ressursane vi har for matproduksjon og auke vår eiga sjølvforsyning. For Vestland betyr det å legge til rette for ein framleis variert bruksstruktur med grovfôrbasert husdyrhald og frukt og bær som dei største produksjonane.

Behandling

Saka vart oppretta i møte ref. vedtak i sak 033/23

Røysting: kommunestyret stiller seg samrøystes bak innspelet til jordbruksforhandlingane slik det ligg føre.